Søndag er det ett år siden tragedien som rammet Norge. Alle kjenner noen som mistet en av sine kjære, og selv har jeg ei venninne som mistet sin nevø. Det fikk meg til å tenke, hva hadde skjedd om en av MINE nevøer hadde vært på Utøya den tragiske dagen 22. juli 2011. Tankene gikk etter en stund over til hvor heldig jeg er så har så mange av mine kjære rundt meg. Og en stund etter kommer hverdagen snikende tilbake.
Tankene går ofte til de som var på øya, de som aldri fikk hjem sine barn og de som fikk hjem barn med store traumatiske opplevelser.
I morgen er det ett år siden tragedien. La oss vise at vi ikke har glemt! La oss heise flaggene våre for disse menneskene!
.jpg)
DEL OG BLI MED!
<3
SvarSlett