Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Jeg sitter her i stillheten, julestjerna er tent (litt på forskudd) og i morgen skal første lyset i adventsstaken tennes, et lys som symboliserer glede. Den stillheten JEG kjenner på er av den gode typen. Ungene sover søtt i sine senger mens jeg sitter her og slapper av med en kopp kakao. Jeg har vært inne og sett til de små, noe jeg ofte gjør. Og kanskje enda oftere etter 22. juli. Jeg setter uendelig stor pris på at jeg har mine to øyestener her hos meg. Min stillhet tar slutt i morgen tidlig, men det er det så utrolig mange mødre og fedre som sitter i stillhet, en stillhet som aldri tar slutt. Det å bli fratatt det kjæreste man har må være en smerte INGEN kan forstå. Og det er heller ikke noe noen forsøker å sette seg inn i det, for det er rett og slett umulig.

Det er så alt for mange mennesker som går mot en høytid uten sine kjære. For første gang skal det pyntes juletre uten barnet til stede. Dorull-nisser får plutselig en helt ny mening. De bærer minner, MANGE minner, GODE minner. Minner som vil leve evig. Minner som blir ekstra sterke i en tid som julen, en tid som handler om familie.

Å gå inn i julehøytiden uten sitt barn er noe INGEN skulle måtte oppleve, men dessverre er det så alt for mange som må oppleve dette i år. Jeg vil at dere som sitter igjen skal vite at vi tenker på dere! Selv om jeg ikke kjenner noen foreldre personlig er dere ofte i tankene mine. Til dere som har noen i nærheten som har mistet sin øyesten, vis at du bryr deg. Gi en klem, en hånd på skuldra, et smil eller en dyp samtale. Uansett hva det er, så vis at du har de i tankene, for det er viktig. Det å vite at man ikke går gjennom noe alene er godt å vite.

Så når vi tenner det første lyset, ha disse foreldrene i tankene og la det brenne for dem.

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

 Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede

 Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Inger Hagerup