Verden går videre, men...

...men tankene flyr jo i alle retninger i dag.

Dagen i går ble noe surrealistisk. Å se bildene fra hovedstaden og Utøya var som å se bilder fra en film. Eller fra land med krig. Ikke fra trygge gode Norge. Satt med mange tanker i hodet som ikke helt hadde en skuff å legge seg i. Tar nok en stund før dette legger seg, men så lenge vi står sammen kommer vi gjennom dette også. Tankene mine går til alle de pårørende som har mistet noen de er så uendelig glade i.

En av de som var på Utøya har skrevet et innlegg i bloggen sin om hva som skjedde. Du kan lese det HER, en sterk historie!

I tillegg er det i dag tante sin bursdag. For 60 år siden så hun dagens lys for første gang, og i mange år feiret hun og pappa (hennes fetter) bursdagene sammen på hytta. Det var alltid masse familie på besøk, latter og moro både for barn og voksne, god mat og livet var rosenrødt. Så, høsten 2003 fikk vi beskjed om at tante hadde kreft og julaften samme år gikk hun bort, så alt for alt for tidlig.

Det er så utrolig urettferdig å tenke på. Snille gode tante, ei kone så god som en ektemann kan fortjene, en mamma som alltid stilte opp for mine kjære søskenbarn, en bestemor som viste å skjemme bort barnebarna. 26. november 2003, bare uker før hun gikk bort ble hun igjen bestemor til skjønne Hedda. Det at de fikk treffe hverandre har nok betydd mye for min kjære kusine og for Hedda.

Kjære onkel Asbjørn, Kai, Susann og Renate, jeg tenker så utrolig mye på dere i dag.

I kveld brenner et lys for deg tante, fordi du var den du var.