fredag 10. juni 2011

To år har gått...



Bildet er lånt fra Kristen van Diggelen med tillatelse.

... siden min kollega Haakon Gaudestad gikk bort. Kvelden før snakket jeg med han på telefon, men vi måtte ta saken opp igjen dagen etter for han skulle kjøre et sykkelritt. Ønsket han lykke til og la til den vanlig "sees i morra da". Under sykkelrittet gikk det så forferdelig galt, og "sees i morra" ble ingen mulighet lengre.

Kom på jobb som vanlig torsdag 11. juni men ble møtt av sjefen som fortalte meg den grusomme beskjeden. Knakk helt sammen. Jeg hadde på den tiden drømmejobben som teknisk sekretær i National Oilwell Varco hvor jeg jobbet for 6 ingeniører, blant de Haakon. Det er utrolig hvor tett man kommer innpå mennesker når man jobber sammen mange timer hver eneste dag.

Igjen sitter en familie som har mistet en sønn og en bror. Godt de har mange gode minner fra denne fantastiske fyren!

Syns det som ble sagt under talen på minneturen var så utrolig fint:"- Han syklet Kristiansand - Hovden på 5,44, men forrige onsdag ble det Kristiansand - himmelen på et øyeblikk, sa leder av KCK på vegne av avdødes far".

Helene Bøksle var på en måte drømmedama til Haakon, noe han nevnte både titt og stadig. Denne sangen syns jeg passer på en dag som dette.


Vil med dette hedre Haakon som den fantastiske personen han var og tenner et lys til minne.

Hvil i fred

3 kommentarer:

  1. Dette var et flott og gripende innlegg...
    Så fort livet kan ta slutt.
    Så fort ting blir annerledes enn de var.
    Så fort noen vi har kjær kan forsvinne.
    Tusen takk for at du deler. Flotte ord og tanker.

    Selv har jeg en mann som sykler mange ritt, og han hadde et stygt fall i vår.
    Men vi kan jo ikke holde opp med å gjøre ting vi er glade i heller, selv om det kan føre til tragedier... Da må vi slutte å kjøre bil osv også da.

    Nei, livet er kjørt.
    Vi får ta vare på hver dag og vise hvor glade og takknemlige vi er for de som står oss nær.

    Klem fra May Helen

    SvarSlett
  2. Jeg husker det som skjedde, selv om jeg ikke ser bildene på bloggen din!
    Vi må ikke ta ting for gitt, og nyte hver eneste dag sammen med de vi er glade i og som er glad i oss!

    Klem Bodil

    SvarSlett
  3. I'm not sure why I looked up his name today. We met in Berkeley, he was a very nice person. He appeared in my thoughts out of the blue right now, I Googled his name, and here I am, learning the sad news. Thanks for sharing.

    SvarSlett